8. dag på Svalbard

I dag la vi bort plan A om å gå ned i Hinlopenstredet, og nok en gang var det været som satte en stopper for oss. Vi hadde medvind, men det kunne tatt alt for lang tid å brøyte seg tilbake i den varsla kulingen fra nord/vest. Dermed satte vi plan B ut i livet, en tur til Monacobreen. Det skal vise seg å være et bra valg.


Vi har foresten startet letinga etter hvalross, vært innom et par-tre "sikre" steder uten å se snurten av den store selen, men det kommer nok. Nå går vi inn mot Monacobreen først og fremst på grunn av den varsla vinden, for å få litt ly. Allerede på vei inn fjorden får vi se de første isbjørnene, ei binne med unge, og lettbåtene settes på vannet.




Denne gang blir det vanskelig å komme innpå bjørnene, de er ikke nysgjerrig. De driver med sitt et godt stykke inne på land. Dermed går turen inn til en av Svalbards virkelige perler, området ved Monacobreen er virkelig spesielt.


Det er vanskelig å vise dimensjonene i landskapet, selv når man setter sammen tre bilder. Kanskje får du en følelse når du ser båten vår i front av en liten del av breen.


Vi spiser middag før vi igjen skal sette lettbåtene på vannet og bruke deler av kvelden og natta i området. Mens vi spiser får vi høre at det også er observert binne med unge her, dermed er det bare å komme seg ut igjen.


Bjørnene finner vi vest for breen, vi bruker 30 minutter på dem, også drar vi ut og fotograferer litt is og suger inn litt polarstemning.



Den som ikke har opplevd blåisen i arktis har vel vanskelig for å skjønne hvilke farger denne egentlig har. Det må oppleves!


Videre plan er å gå i land like ved breen og ta en tur opp for å få landskapsbilder. Noen i den ene lettbåten vil imidlertid tilbake, og mens de blir kjørt til båten fotograferer vi måker på blåis.


Helt til en isbjørn også dukker opp. Den er dessverre ikke av det sammarbeidsvillige slaget så den går på sjøen og svømmer bort. Vi får imidlertid noen ganske flotte bilder av situasjonen.


Med isbjørn på to steder ved breen velger sikkerhetsansvarlig å sette oss i land på ei oversiktelig, lita øy. Turen opp på breen får vi ta senere. Det er uansett godt å få fast grunn under føttene igjen, og noen bilder blir det også.



Nå er det natta for noen, for meg blir det ingen søvn ved Monacobreen. Hvorfor? Les neste oppdatering på søndag. Nå reiser jeg ut på tur igjen.

7. dag på Svalbard

Jeg har sovet lenge i dag, prøvd å ta igjen noe av det tapte, men jeg vet at vi startet ganske tidlig. Det ble heist anker og satt fart for mange timer siden så nå er jeg spent på hva som skjer. Jeg vet jo at vi prøver å komme gjennom isen østover igjen. Når jeg kikker ut er det imidlertid lite som stemmer med land og retning.


Jeg springer opp på brua, der er vi alltid velkommen, for å få ei oppdatering. Det viser seg at vi går vestover igjen. Kapteinen måtte gi opp i ei islomme øst for Kapp Platen, nå går vi derfor iskanten tilbake mot Sjuøyene igjen. Det føles litt trist og grått, all denne kjøringa uten at vi kommer frem til målet vårt.


Jeg kan godt innrømme at jeg er ganske skuffet, men det er ingen som styrer været og isforholdene, slik må man være forberedet på. Planene kastes om hele tiden. Nå er det bare å bite i seg den lille skuffelsen og starte speiding etter bjørn i isen. Gårdagen viste jo at den finnes her også. Snart er vi en hel gjeng med kikkerter, og det gir uttelling etter et par timer.


Det er foresten morsomt å sitte på brua og være med på å finne bjørn. Jeg ser at flere måker lander i isen og får raskt en følelse av at bamsen er her. Jeg sklir så langt ut på stolen at jeg faller av, og hører en stemme si at - nå er det alvor, Trana faller av stolen. Sekundet etter konstaterer Terje Sylte at han ser bjørnen. Yes!


Dette er en av de bedre, vi får han inn på 10 meter og fyller minnekortene.


Mens jeg er inne for å laste over bilder kommer det ny bjørnealarm. Terje Sylte har oppdaget en ny bjørn, men denne gang er ikke møtet like bra. På isen foran oss ligger en sterkt skadet ungbjørn. Trolig er det en hvalross som har forsvart seg mot en uerfaren bamse.


Kapteinen kontakter Sysselmannen, men her ute i isen får naturen gå sin gang. Kanskje kan bjørnen klare seg om den får ro. For mange føles det likevel trist å forlate denne bjørnen her ute. Vi mennesker er jo bygd opp slik at vi gjerne vil gripe inn og hjelpe om vi kan. I denne villmarka er det vel likevel mest naturlig at vi holder fingrene av fatet. Vi bakker av og forlater bjørnen etter noen få minutter.


Snart får vi ny kontakt, herr Sylte igjen. Nå er det en svær bamse, nesten på samme is som den forrige.


Det kan jo også være denne som har skadet ungbjørnen. Hvalross, andre bjørner og mennesker er i grunnen det eneste som er farlig for en isbjørn.

Ny fotorunde blir det, og før kvelden kommer har superspeider Sylte fått med seg en fjerde bjørn denne dagen.


Slett ikke dårlig, vi er vel alle godt fornøyd med å ha fått så mye bjørn på is selv om vi ikke kom oss lengre øst. Nå venter nye eventyr. Planen er å gå ned mot Hinnlopenstretet på kvelden, vi vil bruke natta på turen.


Når jeg våkner er planene igjen forandret, men det kan du lese om i morgen.

6. dag på Svalbard

Det har vært ei urolig natt, vinden har vært oppe i 30 meter i sekundet i kastene. Det vil si at vi faktisk har hatt vind av orkanstyrke, men nå på morgenen ligger snittet på kuling. Likevel er det klart at det ikke blir noen landstigning på Sjuøyene som vi nå passerer.


Vi speider ivrig etter bjørn nå når vi har kommet inn i isen. Planen er å følge iskanten her oppe for så å gjøre et forsøk på å komme oss ganske langt østover. Dagen går raskt mens vi seiler i dette isødet. Flere ganger tror vi at det er bjørn på isen, men det gul is som lurer oss.



Utover dagen skjønner vi at det kan bli vanskelig å gjennomføre planen. En kombinasjon av sterk vind og is som pakker seg gjør det umulig å komme seg gjennom østover.


Under den daglige oppdateringen ved middag får vi beskjed om at skipperen har prøvd på forskjellige løsninger, men nå har de bestemt seg for å vente over natten for å se om forholdene blir bedre.



Det er slett ikke bare enkelt å finne kongen på isen. Utrolig nok klarer Roy Mangersnes å finne en bjørn, han ser denne liggende kjempen på fem kilometers avstand og vi får flere gode situasjoner ut av møtet.



Det er snakk om en skikkelig bjørnerugg med valker på halsen. Han har flere selkadaver i området og vi får alle bilder av bjørn på isen.



Etter dette går vi inn i ei islagt vik ved Sabinebukta. Jeg kan nevne at dette faktisk er områder som er svært dårlig kartlagt, det finnes nesten ikke dybder på draftene så her er vi i et terreng der det ikke ferdes folk så alt for ofte. Men et utrolig terreng er det rundt oss, helt drømmeaktig.


Vi avslutter dagen med å ta noen hundre panorerte krykkjebilder inne i bukta. Vi får også besøk av et par ismåker en gang etter midnatt. Da er det også slutt, snart slipper vi anker og blir liggende å vente på hvilke muligheter som kommer neste dag.



Leser du bloggen i morgen kan du se at det blir ganske trist, både for dyrevenner og for oss som drømte om å komme oss langt mot øst.

5. dag på Svalbard

Dag fem skal bli litt av en opplevelse for oss alle, jeg står opp og tar med kameraet ut allerede klokka 04.30. På dekk finner jeg Vegard Lødøen som allerede har fotografert i en halvtime. Utover morgenen dukker de fleste opp. Det er en stille morgen med fine forhold.


Det speides nå etter isbjørn hele veien opp langs kysten, men først når vi kommer mot bukta der hvalkadavret ligger blir det kontakt med kongen. Når vi runder neset ser vi den første bjørnen oppe i steinura, ved restene av en Finnhval.


Nå settes Zodiakene på vannet for første gang.


Det blir litt av en start på turen, som ennå ikke har vart et døgn, vi ser tilsammen fem bjørner i området. Blant disse er ei binne med unge og en hannbjørn som er ekspert på å dykke etter det gamle kjøttet som fortsatt ligger på havbunnen.



Et av høydepunktene kommer da den gode dykkeren går under vann og tar en polarmåse som ligger like ved båtene. Det er adferd som ingen har sett tidligere, selv om vi har folk med 20 års erfaring som isbjørnguider.


Bjørnen leker en god stund med måken der ute på vannet, men så tar han faktisk fuglen inn til land og lar en annen bjørn ta over leken. Her herjes det i lang tid med den stakkars måken før den bli forlatt i steinene.



Etter tusenvis av bilder og to fantastisk timer sitter vi der måpende i båtene, kan det bli bedre enn dette? For en start!


Turen går nå videre inn i en ny transportetape. Vi går videre mot iskanten der oppe ved 80 grader nord. Utpå kvelden blir det imidlertid en ny runde med foto. Nord/vest for Hinlopenstredet møter vi på en flokk med storhval. For det meste er det nok Finnhval, men muligens er det også blåhval i flokken. Det er nesten uvirkelig å oppleve disse gigantene på nært hold.




Vi møter også på en ny isbjørn, 30 ismåker og jeg observerer en ung rosenmåke langs en iskant litt lengre vest. Et skikkelig punktum på en dag som det nesten ikke er mulig å beskrive gjennom et innlegg her på bloggen.


Været drar seg til og vi gynges i søvn. I morgen blir det en helt annen dag!