Verdens vakreste strand

Det er kaldt og det er vinter, det er kanskje den rette tida for å dra frem noen bilder av vakre strender og prøve å skrive litt om paradis.

Hvert år lages det lister, de vakreste strendene i verden blir rangert. Hvert år drar reisende skribenter frem de vakreste superlativer for å beskrive paradiset: Maya beach, Baia Do Sancho eller The Zlatin Rat beach. Alle har sine favoritter, alle har sin virkelighet, sine opplevelser og sin oppfatning.

De gangene jeg har oppsøkt en av "de store perlene" har jeg stort sett opplevd masseturisme, lukt av enorme bensinmotorer, støy og skrål. Vi kan virkelig undre på hvor virkeligheten kommer fra? Det er lett å forstå at mange blir påvirket av det de leser, det andre sier og av media.

En gang var det sjamanen i stammen som bevist prøvde å endre på virkeligheten. Gjennom tromme-reiser ga han menneskene glimt av en annen verden. 

I dag forstår vi nesten ikke at det er mulig - det å se vår verden på en annen måte. Mange av oss tror og godtar det vi blir servert av vår tids sjamaner, de som definerer vår virkelighet. De som kårer verdens vakreste strand for oss, og har sin bestemte mening om både dette og langt vanskeligere tema i nyhetsbildet og moter.

Når jeg tar meg tid til å reflektere litt over dette dukker det fra mitt indre frem sannheter om verden og ikke minst om meg selv. Det var jo dagene helt alene på en strand i Osen, som for meg framstår som paradiset.

Det var nok den sandstranda i Børgefjell som for meg var den aller vakreste i verden. Det forteller meg at virkeligheten egentlig kommer fra hver enkelt av oss, dersom vi tar oss tid til å tygge litt på det. Og vet du hva? Der er virkelig verd det, for det er så mye bedre enn ferdigtygd mat.

Thor Heyerdal hadde nok mye rett da han fastslo at "paradiset finner du i ditt eget hjerte".