tirsdag 9. juni 2015

La humla suse

Lyden av brummende humlevinger, gir de fleste en sterk vårfølelse. Når humla suser er det tegn på både lakseoppgang, blomstring og varmere dager. De loddene humlene er for de fleste av oss koselige, små skapninger. Få er imidlertid klar over det spennende livet disse lever.


Trylledrikker, snikende inntrengere, massedød og noen få utvalgte - som overlever. Det høres ut som ord fra et eventyr, men det handler altså om humler, og dette livet er det definitivt verd å formidle til både små og store turkammerater. 

Naturen er fylt med spennende historier som vi kan ta med oss på tur for å bygge opp interessen rundt alt det forunderlige som finnes omkring oss. 


Tidlig på våren er det nemlig kun de utvalgte dronningene som lever, alle de andre gikk til grunne når høsten kom. De store dronningene, vårhumlene, er lett å kjenne igjen. 

De flyr omkring og ser inn i alle hull. De er på utkikk etter et sted å lage bol. Det er tid for egglegging, men hvordan blir det egg uten levende hanner?


På høsten har de utvalgte allerede sikret seg. Før de gikk i dvale har de paret seg og gjort alt klart. Nå trengs bare pollen og nektar for å komme i gang. Det er derfor du ser vårhumlene suse rundt selja, som begynner å blomstre svært tidlig. 

Pollen og nektar brukes i bolet, for å forberede egglegging og for å lage en kopp. Denne koppen skal fylles med honning som skal drikkes, mens hun ruger på eggene. For dronninga ruger faktisk, som en liten fugl, på sine 5 til 15 egg. 


Når dronninga har lagt eggene drar den sjelden ut av bolet. Det er bare på godværsdager, når koppen må fylles, at den tar sjansen. Å forlate sitt bol kan bli skjebnesvangert, da en snikende inntrenger kan ødelegge alt. 

Blant de 34 humleartene vi har i Norge finnes det faktisk også gjøkhumler. Disse humlene oppfører seg som gjøken i fugleverden, de legger sine egg i andres bol og tar senere over kommandoen.


Dersom dronninga berger unna gjøkhumlene, klekkes hennes egne egg og blir til ”arbeidere”. Alle humlene som kommer fra den første eggleggingen er faktisk hunner, som deltar i den videre oppbygginga av humlebolet. 

Humlene legger flere runder med egg, inntil bolet består av omkring 200 individer. Det er først på sensommeren at hannene blir skapt i dette samfunnet. Hannhumlene er rene slaver, de er fratatt våpenet og de kan derfor ikke stikke. De kan kun samle mat og til slutt pare seg med de utvalgte.


Når vinteren nærmer seg, har dronninga gjort klar sin trylledrikk, den spesielle dronningeleen. Denne får noen få utvalgte larver i bolet, og den gjør dem til nye dronninger. Når høsten trekker på, spiser de seg gode og mette på geleen, flyr ut og søker en make. Samtidig med dette går de øvrige beboerne i bolet den sikre død i vente. Blomstringen er over, den livgivende honningen kan ikke lenger lages.

De nye dronningene flyr til et lunt sted, neste vår startes eventyret på nytt. Slik har det vært og slik er det, men stadig fler er bekymra for humlene, fluene og naturen rundt oss. 


Ta deg tid til å lese denne skremmende kronikken fra en av landets beste forfattere.


"..muligens er det bare toppen av isfjellet vi ser når forskerne registrerer bie- og humledød, og peker på at arter utryddes i et tempo vi aldri har sett før. For hvilke arter er det snakk om?
I all hovedsak dreier det seg om blomster, dyr, insekter; arter vi ser og kan registrere med det blotte øye. Men hvordan står det til med basisen, selve grunnlaget for alt levende liv som vi ikke kan se og høre?"  Spør Gert Nygårdshaug. 

2 kommentarer:

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan