Da snøen begynte å smelte dukket en svart liten klump opp der ute i det hvite. Jenspurven hadde gjort et dårlig valg da den bestemte seg for å prøve seg på en overvintring. En slik hendelse gjør meg litt tankefull. Skal tro hvor mange fugler som stryker med i det ustabile klimaet vi har hatt de siste vintrene?
Jernspurven minnet meg på et dikt som har gitt mange trøst gjennom tunge stunder. Ingeborg Prytz Fougner skrev det i 1948. Diktet har også noen gode naturskildringer.
Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med.
Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet!
Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt
uten at Gud vet om det, han som er over alt.
Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står.
Tro det når helt alene du med en smerte går.
Tro det når noe brister uten å vokse frem.
Tro det når noen mister det som var alt for dem!
Tro det når håp går under uten å reise seg:
Ikke en spurv til jorden! Det er et ord til deg.
Interessante tanker om livets harde virkelighet, livet, døden, Gud...
SvarSlettNaturen er hard, men også gavmild.
Det er ikke bare spurvene som kan møte vanskeligheter. Det flotte diktet er også en trøst til alle mennesker som møter på sorg, savn, motgang.
Selv føler jeg meg nærmest min skaper når jeg er ute i det fri. Da kan tankene vandre fritt og mange problemer kan finne sin løsning.
Takk for et dypt innlegg, Kjartan!
Willy
Gode bilder til et dikt jeg har lest mange ganger, det står mitt hjerte nært. Det vekker triste, men samtidig gode minner, minner jeg nok blir å ha med meg til jeg selv går til jorden. Takk for et fint og dypt innlegg Kjartan.
SvarSlettTakk også for lenke til bloggen min, det var hyggelig :)
Synes spesielt godt om bilde nr. 2, teknisk sett. Men trist er det. Første bilde er hyggelig gjensyn med en god kamerat. Det er forresten et par som hekker der jeg bor. De kommer noen ganger allerede i månedskiftet februar/mars.
SvarSlettLiker godt diktet du gjengir. Håper det er OK at jeg tar med et eget her, med samme tema:
TIL JORDEN
Til Jorden! - se ditt skjebnefall
i allnaturens yre dans.
Fra tåke eller himmelhall
det fødes død foruten stans.
Så ble du én, det største tall.
Ett blink! - i viljeslipt krystall
en første stjernes atterglans.
Virkelig et flott dikt. Mvh Robin
SvarSlettEt meget flott innlegg Kjartan!
SvarSlettKnut Børge
Hei Kjartan!
SvarSlettDet er helt utrolig at fuglene i det hele tatt vil være her i steinrøysa når kuldegradene herjer. At en liten fjærbylt klarer det vi nesten ikke klarer med alle våre varme klær. Og vi får en påminnelse om hvor skjørt livet er når vi ser bildene dine.
Hilsen Svein E. Børresen
Et rørende innlegg,og et tankevekkende og flott dikt,Kjartan
SvarSlettTankevekkende og flott.
SvarSlett-ab-
Hei
SvarSlettFlott innlegg Kjartan. Liker godt diktet du deler med oss. Takk.
Geir Jartveit
Vakkert...
SvarSlettNaturen är så otroligt vacker men även så otroligt hård där bara de starkaste överlever. Fina bilder och en fin berättande text med en oerhört vacker dikt.
SvarSlettMå väl!
/Ingemar
Hei Kjartan, ja dette var tankefullt. Og diktet er vel og en salme som fremdeles synges rundt om i kirkene. Flott at man kan sette gode gamle tekster til naturskildringer.
SvarSlettDu har jo feil opplysninger om diktet "Ikke en spurv til jorden"! Forfatteren er født i 1913, og kan jo ikke ha skrevet det. Ingeborg Prytz Fougner skrev det i 1948, i følge Norsk Salmebok. (Den vi ennå bruker, nr 454)
SvarSlettHei Anonyme kilde, du har selvfølgelig rett. Har rettet dette nå. Takk skal du ha!
SvarSlett