Namdalingen

Frostrøyken henger som vanlig tett utover Namsenfjorden, slik er det alltid når kvikksølvet i gradestokken kryper ned mot - 20. Sola slår hele tiden små hull i frostrøyken og naturen endrer seg med hvert blink øyelokkene tar i den bitende luften.


1000 hyperaktive kunstmalere ville ikke hatt mulighet til å henge med, motivene renner ut på lerretet som jeg ser forann meg. Som naturfotograf blir man litt matt på slike dager, det er godt å legge kameraet ned i baggen, nå holder det med å nyte frostrøykens skuespill og suge inn stillheten som råder på sike iskalde dager.

Jeg står ved det tranget sundet som skiller Otterøya fra fastlandet, og plutselig skjer det noe som gjør at jeg må opp med teleobjektivet.


Ute i den tjukkeste frostgrøten kommer noe som i dag minner om et metalisk monstrum fra framtiden. Hurtigbåten "Namdalingen" hører liksom ikke inn i dette landskapet, den kaster opp ei stor sky med vanndamp og eksos. Men det er et flott fotomotiv!


Namdalingen er foresten et bra navn. I flere hundre generasjoner har namdalinger rodd og seilt dette sundet, for tre generasjoner siden begynte motoren å tøffe her. Skal tro hvor lenge hurtigbåten kommer fossende gjennom frostrøyken på denne måten.