En grå dag

De siste ukene har jeg vært mye ute, men det har blitt så som så med de virkelig gode bildene. Det har gått i foring og jobbing rundt skjulet, og det har vært mye sjekking av utsatte ir-kamera, noe som heller ikke har gitt annet enn nøtteskriker og meiser. Måren har bare vært der på mørkeste natta. I dag hadde jeg fridag og jeg bestemte meg for å bruke noen timer på foto i området, men det ble selvfølgelig en virkelig grå dag.

Slike dager gir litt for lite lys til å jobbe med kjappe meiser i skogen. Det gir heller ikke særlig mening å jobbe med bevegelse, det blir fort grått og flatt.

Helt mot slutten av den korte dagen kom et lite lysglimt i vest. Gløttet kom dessverre etter at sola hadde gått ned i havet, men det ga flott lys i noen minutter. Det var nok til at jeg følte at stemninga snudde ikke bare i landskapet, men også innvendig. Det er jo rart hvordan det henger sammen.

Med en vindvinkel, og uten en skikkelig forgrunn, blir dette ofte bilder man føler man har sett så alt for mange ganger før. Det er greit å ha med seg noe slikt hjem, men jeg koblet på en tele og plukket ut noen detaljer av landskapet. Noe jeg selv synes kan være spennende.

Godt er det i hvert fall å være ute å oppleve slike små ting. Godt er det også å bli kald og kjenne at høsten går mot slutten, og å være nær det som skjer der ute i naturen. Og aller best er det når jeg nå kan slenge meg ned på sofaen ta fredagskveld med bjørkveden knitrende i ovnen.