Give me mår!!!

Etter å ha hatt en knalldag i mårskjulet hos Terje Sylte i forrige uke, ønsket jeg meg bare tilbake igjen. I dag fikk jeg sjansen, det var ledig plass. Det var jo selvfølgelig en fare for at jeg skulle bli skuffet etter å ha hatt åtte mårbesøk, fint lys og tatt mange brukbare bilder sist gang, men vet dere hva det skjedde ikke!

Terje og jeg gikk opp til skjulet like etter klokka ni, og mårtispa var igjen på plass. Så fort den hadde forsvunnet tok Mårmannen med seg foret og gikk ut. Han plystret sin melodi, den jeg hadde lengtet etter i flere dager, den som satte i gang morroa sist gang. Det var tydelig at måren også hadde lengtet, for bare fem minutter senere var to unger på plass ved skjulet. For første gang fikk jeg oppleve disse sjarmerende krabatene, og jeg fikk bilder av de sammen.

Jeg var allerede godt fornøyd, likevel skulle det bli mer!

Klokka 12 fikk vi lunsj hos en annen naturfotograf som hadde funnet ut at det var på tide å dra til Terjes mårskjul. Bent Olsen hadde kjørt helt fra Kristiansand og lå i en bobil like nedenfor skjulet. Trivelig å møte gamle kjente igjen. Han spanderte mat før vi to skulle ta dagens siste økt sammen i skjulet. Terje ble igjen med opp for å fore måren og plystre. - "Nå skal jeg gi dere en ny opplevelse", sa han med et glimt i øyet. Denne gang plystret han en annen melodi. Mer melankolsk, roligere og vaker som svarttrostens kveldssang. Da han forlot oss i skjulet var hans siste kommentar; "Nå blir det action!"

Men det drøyde, og Bent og jeg ble enig om at Terje tok en sjanse, sa mye rart og hadde klaff noen ganger. Etter to timer hadde det fortsatt ikke skjedd noe, men så løsnet det skikkelig.

Vi hadde hele mårfamilien på besøk i mer enn 20 minutter, det var lek, det var klatring, det var full fres. Bent og jeg hadde en helt utrolig tid mens dette sto på. Vi viste ikke hvor vi skulle rette objektivene. Det freste inn bilder på minnekortene. Det jeg viser her på bloggen er bare et dårlig utvalg. Om jeg hadde kjørt fra Kautokeino hadde disse minuttene vært verd hele turen.

Litt senere fikk vi også et nytt besøk av dyrene. Det rareste var at etter begge disse rundene fikk vi melding fra Terje. Mårmannen må ha følt det på seg. - Er det noe action? Spurte han akkurat på rett klokkeslett. Det var de eneste meldingen vi fikk fra han. Kanskje har mårmannen en uforklarlig kontakt med dyrene i steinura?

I hvert fall har han et helt fantastisk mårskjul til utleie.

Takk igjen Terje!