Rastløs

Nå er våren virkelig kommet hit til Namdalen, og det er en tid som gjør meg rastløs. Nå skulle jeg som alle andre naturfotografer ha vært over alt, fått med meg alt og fotografert døgnet rundt. Heldigvis har jeg opplevd så mange vårdager at jeg har skjønt at det er umulig. Det er bare å nyte den tida man får.

I helga streifet jeg rundt i skog og mark vel vitende om at dette ikke gir så mange toppbilder. Hadde jeg satt opp en kamuflasje og jaktet på blinkskuddet så ville nok uttellinga blitt bedre, men nå er jeg for rastløs, nå vil jeg bare gå rundt å oppdage og oppleve. Sitte rolig i noen minutter for å se rødstrupen på matjakt i skogen, se at jerpa smyger seg rundt i trærne mens den lurer på hvor konkurrenten er når jeg lurer den med plystringa mi.

Det er så godt å være en del av våren, tusle rundt slik som jeg har gjort det helt siden jeg var liten. Egentlig er det nok bare å se på alt det som skjer ute i naturen disse dagene. Også har jeg jo forlengst oppdaget at det må noen slike rastløse dager til for at man skal lære noe nytt og komme på nye ideer til fotoprosjekter. Det er på denne tida du oppdager hvor fuglene holder til. Ved å kikke litt rundt i ospelia er det lett å finne ut hvor svartspetten har tenkt å bosette seg i år. Kanskje kan det bli noe jeg kan dra nytte av ved en senere anledning.

Etter en søndag i skogen vet jeg hvor kamuflasjen bør settes opp for å fotografere både jerpe, svartspett, fjellvåk og rødstrupe dersom tida strekker til senere i mai, og når jeg på kvelden rusler hjem oppdager jeg at fjorårets svartspetthull allerede er opptatt.

Det er bare å komme seg ut folkens! Det har kropp og sjel godt av.