onsdag 3. oktober 2012

Torghatten

Helgeland er et eventyrlig sted, og det er tatt mange fantastiske naturbilder fra området. Det er likevel morsomt å prøve med nye teknologi og nye vinkler. Her et bilde fra Torghatten i høst. Fjellet med hullet er et nasjoalt symbol, kjent i både inn- og utland.


I følge sagnet ble hullet i Torghatten skapt da Hestmannen skjøt en pil etter Lekamøya som rømte fra ham. Kongen i Sømnafjellet så dette og kastet hatten sin imellom. Pilen gikk tvers gjennom hatten og dannet hullet... Så rant sola, og alle ble til stein. 

tirsdag 2. oktober 2012

Nøttekråker

Nøttekråka var en virkelig sjelden gjest i Trøndelag før 1995. Det året var det en kjempestor invasjon av sibirske nøttekråker, og flere steder etablerte og formert fuglene seg. Dermed har de blitt en del av naturen vår.


I Namsos har nøttekråkene etablert seg, og jeg får ofte inn meldinger fra folk som har sett den. Nylig tok jeg en liten ettermiddagstur til en hage der fuglen var observert, og den dukket umidelbart opp. Disse invasjonsfuglene fra de sibirske skoger er slett ikke sky. Da jeg kastet ei kongle på gresset, bare 10 meter unna meg, kom det straks en fugl og hentet godbiten.


Som du ser er kongla uvanlig stor, og forklaringa følger: På sensommeren og høsten kan nøttekråka sees mange steder i bebygde områder og bystrøk, der den oppsøker den sibirske furutypen - sembrafuru. Dette er et tre som blir brukt i hager og parker hos oss. Sembrafurua gir store kongler, og disse inneholder frø som er en livrett hos denne østlige fuglearten. 

Mange tror det er nye fugler som oppsøker hagene hvert år, men fakta er at denne sjarmerende, skrikende fuglen altså er et fast innslag hos oss nå. Den vises imidlertid best på høsten når den kommer for å hente godbitene den savner fra sitt opprinnelige levested.


Det blir vel som om at vi skulle ha flyttet til tundraen og oppdaget at det hver høst fløt over med trøndersodd i spesielle områder. Klart vi ville ha oppsøkt disse stedene...

tirsdag 18. september 2012

Verdens minste

I den øverste delen av Namsen lever en unik fisk, en laks som aldri går ut i sjøen. Småblanken lever hele sitt liv i elva, og gjennom 10.000 år har den tilpasset seg dette. De magre forholdene har ført til at den er verdens minste laks.


På bildet ser du en hunnlaks som har gytt i fjor. Den er trolig mellom fem og sju år gammel. Hos vanlig antlantisk laks ville denne ha vært over 10 kilo, men denne namsblanken veier bare 200 gram. Noe slikt finner du ingen andre steder i verden.


Jeg har jobbet litt med namsblanken de siste dagene, eksperter mener nemlig at den går sterkt tilbake. Demed har ei ny kraftutbygging i leveområdene blitt nokså omdiskutert. På bildet under ser du den vakre Trongfossen, den siste store fossen i Namsen som ennå ikke er utbygd.


Nå vil Nord-Trøndelag e-verk temme denne fossen også, for å ta ut over 110 Gvh. Kraft trenger vi, og da blir naturen som på bildet under. 


Dette er Aunfoss i Namsen, og slik ser fossene ut. Livsnerven som renner gjennom Namdalen har virkelig fått merke vasskraftutbygginga. Nå er det myndighetene som igjen skal bestemme hva som er viktigst, kraft eller natur. Tida for de store vasskraftutbyggingene er ikke over.


Se innslaget og nettartikkelen om småblanken og Trongfossen ved å klikke på denne linken.

søndag 2. september 2012

Yes!

Så var mer enn to års arbeid avsluttet. Fredag gikk den nye boka til trykkeriet, og vi feiret med kake.


Karl Erik Kaarstad har lest korrektur, jeg og Steinar Johansen har fotografert og skrevet, mens Steinar Olafsen har vært designer - på det som blir en inspirasjonsbok for små og store naturelskere.


Det er Lierne nasjonalparksenter som står bak utgivelsen, som er støttet av både Fylkesmannen og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Boka skal gi deg lyst til å pakke sekken, og den vil gi nyttige tips og inspirasjon, om du er en dreven fjellvandrer eller har lyst til å starte på friluftslivet.


Boka "På eventyr i trøndersk natur" skal være på plass i butikken i god tid før jul, så nå fikk du et julegavetips. Her er noen smakebiter fra det som blir ei praktbok på 220 sider, med det lekreste designet vi har sett på ei fotobok.